Hytteplanmila 2012 – we got our feet on the ground and we’re burning it down

Utsikten fra 1. plass på pallen på Hytteplanmila (dog tatt før løpet, måtte bare teste følelsen)

Fantastisk opplevelse i høstregnet! Det var min første Hytteplanmil, som også ble mitt første løp under 40 minutter (forrige PB Fornebuløpet 2011 på 41:20) – ny PB 38:43

I mellomtiden, dvs siden mai 2012, har jeg begynt å trene målrettet (vel, alt er relativt), og føler egentlig at det er gode muligheter for å forbedre tiden enda mere. Hvilket må til for å nå en ønsket maratontid på 2:45; da bør 10 km tiden være 36.. OK, det er et stykke dit, vi får se.

Hytteplanmila sies jo å være en svært rask løype, så for min del stemte dette godt. Det gjaldt definitivt også for andre, som for eksempel to andre medlemmer i klubben jeg meldte meg inn i i forrige uke – Blodsmak Sportsklubb – nemlig Thomas Haug og Frode Klevstul

Gratulerer! Det inspirerer definitivt til oppfølging ved neste anledning..

Litt om løpet:

Jeg har forlengst slitt ut alle par løpesko, så settet har blitt byttet ut med et par NB MT110 (terreng), et par Adidas Adizero Hagio og et par Adidas Adipure Gazelle. Fordi jeg ikke har løpt med minimale sko før (over 1000 km i Adizero Boston 2 er det nærmeste), var det uaktuelt å prøve seg med Gazellene allerede nå, men Hagio’ene gledet jeg meg til, og de skuffet ikke. Det er deilig med sko som gir så god kontakt med underlaget som disse; det gir en følelse av å kunne spurte mere og lengre, og føltes definitivt som en medvirkende årsak til at jeg fikk skrudd opp farten igjen hver gang jeg sakket litt ned mot 4 min/km.

Ut fra start føltes det som at alle jeg kjente og ikke kjente hadde hørt at Hytteplanmila var et raskt løp, så de stakk alle (føltes det som) avgårde i ca 3:35-tempo. Det kan nok gå, men det har jeg aldri egentlig trent på, så jeg sloss mot fristelsen og sto imot. Jeg har stort sett alltid løpt med positiv split, ofte altfor stor, og må jobbe hardt for å bli bedre på det. (Endte med 19:22-19:21 denne gangen, så det må sies å være en god start..)

I dette tilfellet lot jeg venner og naboer med altfor store ambisjoner gli ifra i løpet av de første to kilometerene, og fokuserte på å finne en bra gli og nyte det å løpe. Det føltes definitivt bra, og fungerte for det meste. Også opp de første kneikene mellom 2 og 4 km, men fra km 2 måtte jeg begynne å holde igjen mentalt; «er det ikke for tidlig å begynne opphenting allerede nå» osv.. Nå liker jeg oppoverbakker ganske godt, så det var gledelig å oppdage at rett etter disse kneikene kom den lange rette sletten rundt 5 km. Det var helt perfekt timing for å sette opp farten og merke at man hadde mere krefter enn de som nå lå foran. Få ting er mere motiverende enn å innhente den ene etter den andre, som gir en ustoppelig rekke av små delmål helt fram til målgang, og å begynne på det på en lang slette innebærer at man kan komme langt med godt driv før bakker, vind, svinger og annet eventuelt måtte forsinke opphentingen.

Så en etter en passerte jeg mange av de jeg hadde antatt jeg skulle ligge sammen med fra start, og fokuserte på å holde dem bak meg. Det fungerte for øvrig bare sånn noenlunde; jeg hadde egentlig tenkt å fortsette å sette opp farten jevnt utover, men var ikke så sterk i troen (eller kroppen?) som jeg ønsket. Men jeg klarte jevnt over å fortsette å innhente folk der foran, uten å oppleve det samme selv.

Jeg hadde sett meg ut km 7->8 som den mentalt vanskeligste, siden de to foregående var preget av glede over å være over halvveis, og de to neste ville være innspurt og bare få minutter unna mål. Men heldigvis gikk også denne kilometeren fort unna, og snart nærmet 9 km-merket seg, og med denne siste slake oppoverbakke før motbakkeinnspurten til slutt. Jeg klarte å holde noenlunde samme tempo opp mot de siste 200 meter, men skjønte på dette tidspunkt at jeg allerede ville klare å komme under 39 minutter. Siden det ikke var noen kjente rett foran meg var jeg dermed egentlig fornøyd med å jogge opp til målstreken, helt til jeg mot slutten oppdaget at Frode som jeg hadde passert en gang på den lange sletta, plutselig var på siden av meg bare 50 meter før mål, og jeg fikk en grunn til å spurte likevel; takk for motivasjonen! Det sparte definitivt inn noen sekunder, og det var først etterpå at jeg oppdaget at vi hadde passert startstreken og samtidig, slik at dette ble en helt reell spurt om totalplassering, hvor til slutt 1 sekund skilte på 10 kilometer!

Vel i mål begynte det ordentlige regnværet omtrent umiddelbart, og det var bare å komme seg inn for å få dusjplass og varmt vann, før høyst fortjente og deilige boller, smultringer og kaffe..

Andre vitale data for løpet (jeg skal prøve å organisere slikt mere strukturert etterhvert):
Gjennomsnittspuls: 186 (kun 8 høyere enn under 3:04 timers maratonløping, hm)
Maxpuls: 193 (av 196 mulige)
Split: 19:22-19:21 (som nevnt)
Utstyr i bruk: Adizero Hagio, Polar R300X med H3-belte, Endomondo, Strava

Anmeldelse og karakterer

– etter Forsprang/Klevstul-metoden:

Totalkarakter: 4.2/5

Atmosfære: 5/5
+ Super stemning rundt både start/mål og i løypa; selv med regnvær var det tilskuere underveis

Toaletter: 1/5
– Savnet skilting, men innså at det faktisk kanskje bare var de få toalettene i garderobeområdet som var til rådighet. Hvor mange blir det? 4-6 toaletter på 771 løpere pluss andre? Alt for lite..

Verdi for pengene: 5/5
+ Den mest forseggjorte (og tyngste) medaljen så langt i min løpekarriere
+ Valgfrihet på farge (svart eller hvit) t-skjorte
+ Passe mengde reklamemateriell, og kun utdelt hvis man ønsket plastpose

Organisering: 5/5
+ Alt så ut til å gå knirkefritt, etter hva jeg så
+ Nok dusjfasiliteter, selv om det var trangt
– Skjønt andre rapporterte at i noen garderober virket ikke alle dusjene

Tidtaking: 4/5
+ Resultater raskt tilgjengelige, tilgjengelig på tavle og på nett (topptid.no) etter kort tid
– Føltes noe unøyaktige; klokketiden min var opptil 10 sekunder lavere enn offisiell tid (opplevde dette også på Nordmarkstraveren, med opptil 30 sekunder forskjell for enkelte)

Løype: 5/5
+ Flott og rask løype
+ Glimrende merking av kilometere, med både skilt og flagg som i den flate løypa kunne sees på lang avstand
+ God oversikt til hvor langt foran teten ligger
+ Godt med plass selv rett etter start (i «mindre enn 40» seksjonen)

Til sist; en annen form for løpsvurdering jeg begynte med etter Nordmarkstraveren og Oslo Maraton: Hvilken øl er en passende belønning etter dette løpet?
Etter en tur i kjelleren sto valget egentlig mellom to fremragende øl:
Nøgne Ø’s Two Captains eller BrewDog’s åttende i abstrakt-klassen: AB:08
Konklusjon? Hytteplanmila 2012 er et typisk AB:08 løp; nærmest unikt, noen få skarpe kanter, og absolutt verdt å gjenta!

Ingen vei tilbake, bare beint fram

Det er litt sent kvelden før Hytteplanmila, så det blir ikke allverdens til innhold denne første gangen, men intensjonen med denne webloggen er å samle løpetreningsdata på ett sted, og muligvis også kommunisere litt med omverdenen underveis, for eksempel via runners.no

Mere informasjon følger! Tittelen henspiller forresten på at det var Nøklevann Rundt nettopp, som et startpunkt for denne loggen, og på at et veldig stort ønskemål for neste sesong er å få løpt Gore-Tex Transalpine Run.

PS.: Se også http://www.forsprang.net/ for live-sending fra / etter Hytteplanmila i morgen kl 1500