Inntrykk fra etappe 1 – Gore-Tex Transalpine-Run 2013 (også kalt Highway to Hell)

For nye lesere: Jeg er altså for tiden i Alpene sammen med min nabo Elisabeth (erfaren skiløper, viktig asset å ha med seg for en danske som meg opp i fjellene), og sammen er vi Team Norway – lag 294 av 350 i etappeløpet Gore-Tex Transalpine-Run, som arrangeres for niende gang i år.

Her er en rapport fra dagens etappe, nr 1 av 8 (disse kan også leses på DN Aktiv, under tittelen Galskap i tynn luft )

Vel installert i Oberstdorf dagen før, stilte vi spente og ved godt mot opp til start kl 10 sammen med rundt 350 andre lag. Spenningen hang i den varme luften, og arrangørene kom med siste informasjon over høyttalere, og gikk deretter over til den obligatoriske Highway To Hell (AC/DC), som starter alle etapper, hvert år.

image

Vi var endelig i gang, etter kanskje ikke så mye forberedelser, men desto mere gruing og gleding. Først et par kilometer på asfalt ut av Oberstdorf, med ivrig publikum på alle fortau. Definitivt stemningsskapende, og enda mere stemningsskapende var fjellene som tårnet seg opp rett foran oss, der vi løp på flaten.

Sponsorene er naturlig nok tydelig tilstede ved et arrangement som dette, med salgsboder og fristende tilbud, og mange benytter anledningen til å skifte ut utstyr. Elisabeth lot seg også friste, og endte opp med å stille på startstreken med helt nye, røde Salomon-sko, som nok også gledet seg til å vise hva de var gode for i de bratte stigningene og vel så utfordrende utforbakkene; hittil gikk det ihvertfall bare bra.

image

image

Denne etappen var omtalt av arrangørene som en «myk start», og var forsåvidt det (kommer senere tilbake til hva det sammenlignes med..) med en passe hard stigning gjennom skogslandskap fram til første matstasjon etter ca 11 km.

image

.. for deretter å stige opp til Fidererscharte på 2214 meters høyde. Og det var ingen myk stigning. For øvrig hadde Elisabeth etter å ha lest høydekurvediagrammet konkludert med dette ikke var noen stav-etappe (ikke bratt nok opp og ned), og lot derfor stavene være igjen i bagasjen som tidligere på dagen hadde blitt sendt i forveien til Lech med lastebil. Hun endte opp med å beslaglegge de nye Leki-stavene jeg hadde kjøpt noen minutter før start, på minst 80% av dagens etappe, og starter helt klart med staver i morgen.

Stigningsgraden medfører at de fleste er nødt til å gå i brattbakkene – vi også! – og gitt at stier gjennom Alpene mange steder har plass til kun en person, med enten stup eller rullesteiner ved siden av, blir det mye kø. Kø i oppoverbakker, og kø i nedoverbakker, men etter noen timer er det stort sett greit. Man tar den hvilen man kan få.

image

image

image

image

Ned i dalen, og opp på den andre siden..

image

Elisabeth sånn ca i nedre høyre kvadrant:

image

Siden vi er inne på underlag, kan det nevnes at vi i dag har løpt på asfalt, skogssti, grusvei, jord, løse steiner (knyttnevestørrelse), fjellsti, hengebroer over elver, hengebroer langs traverser i mangel av sti, trestammer, og bark. Barkunderlaget mot slutten var svært velkomment..

image

Velkomment er også cherrytomater med salt etter 25 km. Og salami, og tomatsuppe med ost, og.. Ja, det blir sikkert en mere utfyllende beskrivelse av matstasjonene etterhvert, men ihvertfall smakte det bedre med ordentlig mat enn kakene som også var utbudt, denne gangen.

image

Veien ned mot Lech:

image

Og så, etter 34,6 km og to matstopp, 4325 forbrukte kalorier, 2083 meter opp og 1469 meter ned, kom vi i mål på 6:14:58, og ligger dermed som lag nr 53 av 103 i Mixed-klassen. Målet for søndag er å klatre slik at vi ser 40-tallet.

Ellers har vi hatt gleden av å treffe på de to andre norske deltagerne for året; Merete Erga og Tine Klevstad i Team 70* (degrees) North Alta, som kom inn på 6:26:52 og er 15 av 31 i kvinneklassen, og var godt fornøyd med lørdagens etappe.

Her er alle tre norske deltagere etter endt etappe:

image

Hovedinntrykk: Det er faktisk bratt i Alpene også om sommeren, og det er stadig gøy å løpe. Enn så lenge.. Og søndag venter Rüfikopf og Valfagehrjoch i en mye brattere etappe enn i dag.

Da må det opplading til; Gore sponser en øl per dag:

image

Dagens hotell:

image

Bagen tar visst en annen rute, den kom ihvertfall til hotellrommet før meg:

image

Og slik sover åpenbart alpeløpere (om få minutter nå, håper jeg):

image

Dagens arbeidsrom:

image

Fakta & Info:
Etappe 2-oversikt og linker

Om søndagens etappe:
2. etappe fra Lech am Arlberg i Østrike
24,7 km | 1899 m stigning og 2040 m nedstigning. Start kl 08:00 01.09.2013
Andreetappen av årets GORE-TEX® TRANSALPINE-RUN traverserer mye av Arlberg-regionen, kjent for vintersport og førsteklasses alpine forhold. Dagen starter på ekstremt bratte stier opp til toppen Rüfikopf (2339 moh.), et pudderparadis om vinteren, og terrengløpsparadis om sommeren. Dagens andre stigning opp til Valfagehrjoch på 2543 m vil føre løperne til toppene av skiområdet Valluga, og derfra svært bratt

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s