Inntrykk fra Etappe 2 – Gore-Tex Transalpine-Run – Lech til St. Anton

To innledende observasjoner fra søndagens etappe:

– 900 meters stigning på 4,5 km er ganske bratt
– Alle bakker tar slutt til slutt, enten de går opp eller ned

image

image

image

På dagens etappe har vi kommet oss fra Lech til St. Anton, en distanse ikke lenger enn 25 km, men med rundt 16 kilometer av løpeturen på over 2000 meters høyde (dagens høyeste topp var på 2543 moh, Valfagehrjoch). I en av dagens stigninger var det også behov for å benytte de faste tauene som var boltet fast i fjellsiden. Så det var en svært luftig og spektakulær etappe, men mulighetene for utsikt ble delvis spolert av et lavtrykk som passerte fjellkjeden sammen med oss, og gjorde traseen våt, glatt og gjørmete. Noe som kunne sees godt på folk rundt oss i målområdet etterpå, og skovaskeren til Gore-Tex ble flittig brukt. Dog kunne selv ikke den gjenskape den opprinnelige hvitfargen på Espens terrengsko (av type Hoka One One Stinson Evo). Uten at det setter noen demper på stemningen.
image

Vi løper som tidligere nevnt sammen med folk fra 37 nasjoner, og det høres godt ute i løypa. Tysk høres naturligvis oftest, men det kan kanskje sies at spansk høres høyest. Ellers løp vi et stykke sammen med Team Salomon Iran, og før start var for eksempel laget fra Singapore lett gjenkjennelige på den heldekkende klesstilen, omtrent som vi i Norge løper eller går på ski når det er kaldere enn minus 10. (Temperaturen i dag lå for øvrig mellom 6-7 og 20 grader.)
image

image

Det er lett å komme i snakk med folk og utveksle erfaringer og oppmuntringer underveis; løpere og spesielt ultraløpere er kjent for å være sosiale, og det er flere av disse i et slikt felt. Det vil si, alle som har meldt seg på denne konkurransen kan kategoriseres som godt trente løpere, men enkelte skiller seg ut ved å ha løpt flere ganger, og har en typisk ultraløperkropp. Vi tenkte å følge litt med på resultatlistene framover for å se om vi kan gjette litt på hvor mange av de som er godt egnet, og hvor mange som tar det som en hyggelig opplevelsestur, i selvrealiseringens ånd, og fordi de har råd. Samtidig blir det interessant å se i hvilken kategori det vil være naturlig til å plassere oss selv. Men det er definitivt en hyggelig og sosial opplevelse, og en stor fysisk utfordring for både kropp og sjel.

På dagens 25 kilometer var det ikke mindre enn tre matstasjoner, og det er ingen tvil om at det er takknemmelig med varm tomatsuppe etter en time eller to i tåkehavet og kald vind.
image

Rikelig utvalg på matstasjonene betyr også at det ikke er et stort behov for å ha med egen næring utover den obligatoriske literen med vann. Det setter man stor pris på når man på grunn av skiftende værforhold i Alpe-fjellet er påkrevet å løpe med ryggsekk som må innholde blant annet redningsteppe, regntøy og ekstra varme klær.
image

Vi er ellers svært fornøyd med gjennomføring av dagens etappe; i forbindelse med at vi lå på 53. plass i klassen etter første etappe, påpekte Elisabeth at vi burde ha som mål å se førtitallet. Vi er nå nummer 43 av 102 (et lag har altså blitt borte siden første etappe, dette antallet kommer til å øke i de nærmeste dagene).

Selv er jeg mindre fornøyd med å ha en blå tå etter bare to dager, men planlegger en tur innom legeteltet nå før start for å få fjernet litt av de som ligger under og verker.

Resultater fra søndagens etappe:

Plass 34 (av 102): Team Norway: Tid 5:15.19,4  – 1:27.32,8 etter vinnerne av klassen – Totalt nr 152 av 332 lag
image

Tar med resultater også for det andre norske laget:
Plass 11 (av 31) Team Alta: Tid 5:27.45,2 – 1:43.03,2 etter vinnerne av klassen – Totalt nr 176 av 332 lag

image

Om mandagens etappe, fra St. Anton til Samnaun
(høydekurven er vanvittig)
Den tredje etappen er sannsynligvis en av de hardeste etappene som har vært satt opp i Gore-Tex Transalpine-Runs 9-årige historie. Nær 3000 meter stigning iløpet av en strekning på bare 35 km ligger foran løperne, og totalt 38,4 km lengde. Bak tallene ligger to bratte kontinuerlige stigninger opp to like høye fjellpass, og mellom passene skal man først innom Ischgl, før da løperne klatrer opp på over 2700 m midt i i hjertet av Silvretta-kjeden. I mellomtiden er grensen til Sveits passert, og målgang er i landsbyen Samnaun. Som for øvrig stadig har status som duty free zone, etter at den i gamle dager kun kunne nås med vei fra Østerrike.

Course Stats
Start: 7:00 am
Distance: 38,40 km Meters in ascent: 2975 m
Meters in descent: 2431 m

image

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s