Spinatknödeln to the rescue! – eller Etappe 3 av Gore-Tex Transalpine-Run

image

Vi har ankommet Samnaun etter den hardeste etappen hittil, og antagelig den verste hele uken. Det er ihvertfall viktig mentalt å påpeke at det verste er over, men etter 3000 høydemeter er det lett å tro det også.

image

image

Spinatknödeln? Nå som restitusjon er viktigere enn det meste annet, er det selvsagt viktig å få i seg nok sikringskost, og jeg må si at gårsdagens Knödel-trio på bildet var rett valg, det ga definitivt en bra start på dagen derpå, gjennom alpemelkesjokoladelandskap.

image
image

image

Ellers begynner det å bli sent på kvelden her i Samnaun, etter nær åtte timers løping, spising, spising og uvurderlig massasje av en veldig vond og stiv skinnlegg. Og selv med startskudd først kl 0800 blir det tidlige morgener, så jeg rekker ikke å skrive så mye mer i denne omgang (nettbrett er et noe tungvint verktøy tross alt) men legger ved noen bilder og kommentarer, og henviser ellers til vår lagblogg på Dagens Næringsliv – DN Aktiv og til arrangørens oppsummering av dagens etappe.

image

For øvrig var Ischgl – som vi løp igjennom halvveis – under ombygging på grunn av ny tunnelbane, så vi måtte løpe under sentrum. På rullende fortau. Hva sier Strava til det segmentet, mon tro?
image

Vi løp ikke over denne, men den er jo fin, da.
image

image

image

image

image

Inntrykk fra Etappe 2 – Gore-Tex Transalpine-Run – Lech til St. Anton

To innledende observasjoner fra søndagens etappe:

– 900 meters stigning på 4,5 km er ganske bratt
– Alle bakker tar slutt til slutt, enten de går opp eller ned

image

image

image

På dagens etappe har vi kommet oss fra Lech til St. Anton, en distanse ikke lenger enn 25 km, men med rundt 16 kilometer av løpeturen på over 2000 meters høyde (dagens høyeste topp var på 2543 moh, Valfagehrjoch). I en av dagens stigninger var det også behov for å benytte de faste tauene som var boltet fast i fjellsiden. Så det var en svært luftig og spektakulær etappe, men mulighetene for utsikt ble delvis spolert av et lavtrykk som passerte fjellkjeden sammen med oss, og gjorde traseen våt, glatt og gjørmete. Noe som kunne sees godt på folk rundt oss i målområdet etterpå, og skovaskeren til Gore-Tex ble flittig brukt. Dog kunne selv ikke den gjenskape den opprinnelige hvitfargen på Espens terrengsko (av type Hoka One One Stinson Evo). Uten at det setter noen demper på stemningen.
image

Vi løper som tidligere nevnt sammen med folk fra 37 nasjoner, og det høres godt ute i løypa. Tysk høres naturligvis oftest, men det kan kanskje sies at spansk høres høyest. Ellers løp vi et stykke sammen med Team Salomon Iran, og før start var for eksempel laget fra Singapore lett gjenkjennelige på den heldekkende klesstilen, omtrent som vi i Norge løper eller går på ski når det er kaldere enn minus 10. (Temperaturen i dag lå for øvrig mellom 6-7 og 20 grader.)
image

image

Det er lett å komme i snakk med folk og utveksle erfaringer og oppmuntringer underveis; løpere og spesielt ultraløpere er kjent for å være sosiale, og det er flere av disse i et slikt felt. Det vil si, alle som har meldt seg på denne konkurransen kan kategoriseres som godt trente løpere, men enkelte skiller seg ut ved å ha løpt flere ganger, og har en typisk ultraløperkropp. Vi tenkte å følge litt med på resultatlistene framover for å se om vi kan gjette litt på hvor mange av de som er godt egnet, og hvor mange som tar det som en hyggelig opplevelsestur, i selvrealiseringens ånd, og fordi de har råd. Samtidig blir det interessant å se i hvilken kategori det vil være naturlig til å plassere oss selv. Men det er definitivt en hyggelig og sosial opplevelse, og en stor fysisk utfordring for både kropp og sjel.

På dagens 25 kilometer var det ikke mindre enn tre matstasjoner, og det er ingen tvil om at det er takknemmelig med varm tomatsuppe etter en time eller to i tåkehavet og kald vind.
image

Rikelig utvalg på matstasjonene betyr også at det ikke er et stort behov for å ha med egen næring utover den obligatoriske literen med vann. Det setter man stor pris på når man på grunn av skiftende værforhold i Alpe-fjellet er påkrevet å løpe med ryggsekk som må innholde blant annet redningsteppe, regntøy og ekstra varme klær.
image

Vi er ellers svært fornøyd med gjennomføring av dagens etappe; i forbindelse med at vi lå på 53. plass i klassen etter første etappe, påpekte Elisabeth at vi burde ha som mål å se førtitallet. Vi er nå nummer 43 av 102 (et lag har altså blitt borte siden første etappe, dette antallet kommer til å øke i de nærmeste dagene).

Selv er jeg mindre fornøyd med å ha en blå tå etter bare to dager, men planlegger en tur innom legeteltet nå før start for å få fjernet litt av de som ligger under og verker.

Resultater fra søndagens etappe:

Plass 34 (av 102): Team Norway: Tid 5:15.19,4  – 1:27.32,8 etter vinnerne av klassen – Totalt nr 152 av 332 lag
image

Tar med resultater også for det andre norske laget:
Plass 11 (av 31) Team Alta: Tid 5:27.45,2 – 1:43.03,2 etter vinnerne av klassen – Totalt nr 176 av 332 lag

image

Om mandagens etappe, fra St. Anton til Samnaun
(høydekurven er vanvittig)
Den tredje etappen er sannsynligvis en av de hardeste etappene som har vært satt opp i Gore-Tex Transalpine-Runs 9-årige historie. Nær 3000 meter stigning iløpet av en strekning på bare 35 km ligger foran løperne, og totalt 38,4 km lengde. Bak tallene ligger to bratte kontinuerlige stigninger opp to like høye fjellpass, og mellom passene skal man først innom Ischgl, før da løperne klatrer opp på over 2700 m midt i i hjertet av Silvretta-kjeden. I mellomtiden er grensen til Sveits passert, og målgang er i landsbyen Samnaun. Som for øvrig stadig har status som duty free zone, etter at den i gamle dager kun kunne nås med vei fra Østerrike.

Course Stats
Start: 7:00 am
Distance: 38,40 km Meters in ascent: 2975 m
Meters in descent: 2431 m

image

Klart for andre etappe, 25 km til St. Anton!

Alt klart her, start om et drøyt kvarter!

image

Siste nytt er at ifølge oppdatert værmelding ser regnet stort sett ut til å utebli, hvilket gleder alle.

Aller først nå kommer 950 meters stigning på under 5 km, så litt opp og ned, før det er 900 m mere opp, til Valfagehrjoch i Valluga-området, så rett ned til St. Anton.

Inntrykk fra etappe 1 – Gore-Tex Transalpine-Run 2013 (også kalt Highway to Hell)

For nye lesere: Jeg er altså for tiden i Alpene sammen med min nabo Elisabeth (erfaren skiløper, viktig asset å ha med seg for en danske som meg opp i fjellene), og sammen er vi Team Norway – lag 294 av 350 i etappeløpet Gore-Tex Transalpine-Run, som arrangeres for niende gang i år.

Her er en rapport fra dagens etappe, nr 1 av 8 (disse kan også leses på DN Aktiv, under tittelen Galskap i tynn luft )

Vel installert i Oberstdorf dagen før, stilte vi spente og ved godt mot opp til start kl 10 sammen med rundt 350 andre lag. Spenningen hang i den varme luften, og arrangørene kom med siste informasjon over høyttalere, og gikk deretter over til den obligatoriske Highway To Hell (AC/DC), som starter alle etapper, hvert år.

image

Vi var endelig i gang, etter kanskje ikke så mye forberedelser, men desto mere gruing og gleding. Først et par kilometer på asfalt ut av Oberstdorf, med ivrig publikum på alle fortau. Definitivt stemningsskapende, og enda mere stemningsskapende var fjellene som tårnet seg opp rett foran oss, der vi løp på flaten.

Sponsorene er naturlig nok tydelig tilstede ved et arrangement som dette, med salgsboder og fristende tilbud, og mange benytter anledningen til å skifte ut utstyr. Elisabeth lot seg også friste, og endte opp med å stille på startstreken med helt nye, røde Salomon-sko, som nok også gledet seg til å vise hva de var gode for i de bratte stigningene og vel så utfordrende utforbakkene; hittil gikk det ihvertfall bare bra.

image

image

Denne etappen var omtalt av arrangørene som en «myk start», og var forsåvidt det (kommer senere tilbake til hva det sammenlignes med..) med en passe hard stigning gjennom skogslandskap fram til første matstasjon etter ca 11 km.

image

.. for deretter å stige opp til Fidererscharte på 2214 meters høyde. Og det var ingen myk stigning. For øvrig hadde Elisabeth etter å ha lest høydekurvediagrammet konkludert med dette ikke var noen stav-etappe (ikke bratt nok opp og ned), og lot derfor stavene være igjen i bagasjen som tidligere på dagen hadde blitt sendt i forveien til Lech med lastebil. Hun endte opp med å beslaglegge de nye Leki-stavene jeg hadde kjøpt noen minutter før start, på minst 80% av dagens etappe, og starter helt klart med staver i morgen.

Stigningsgraden medfører at de fleste er nødt til å gå i brattbakkene – vi også! – og gitt at stier gjennom Alpene mange steder har plass til kun en person, med enten stup eller rullesteiner ved siden av, blir det mye kø. Kø i oppoverbakker, og kø i nedoverbakker, men etter noen timer er det stort sett greit. Man tar den hvilen man kan få.

image

image

image

image

Ned i dalen, og opp på den andre siden..

image

Elisabeth sånn ca i nedre høyre kvadrant:

image

Siden vi er inne på underlag, kan det nevnes at vi i dag har løpt på asfalt, skogssti, grusvei, jord, løse steiner (knyttnevestørrelse), fjellsti, hengebroer over elver, hengebroer langs traverser i mangel av sti, trestammer, og bark. Barkunderlaget mot slutten var svært velkomment..

image

Velkomment er også cherrytomater med salt etter 25 km. Og salami, og tomatsuppe med ost, og.. Ja, det blir sikkert en mere utfyllende beskrivelse av matstasjonene etterhvert, men ihvertfall smakte det bedre med ordentlig mat enn kakene som også var utbudt, denne gangen.

image

Veien ned mot Lech:

image

Og så, etter 34,6 km og to matstopp, 4325 forbrukte kalorier, 2083 meter opp og 1469 meter ned, kom vi i mål på 6:14:58, og ligger dermed som lag nr 53 av 103 i Mixed-klassen. Målet for søndag er å klatre slik at vi ser 40-tallet.

Ellers har vi hatt gleden av å treffe på de to andre norske deltagerne for året; Merete Erga og Tine Klevstad i Team 70* (degrees) North Alta, som kom inn på 6:26:52 og er 15 av 31 i kvinneklassen, og var godt fornøyd med lørdagens etappe.

Her er alle tre norske deltagere etter endt etappe:

image

Hovedinntrykk: Det er faktisk bratt i Alpene også om sommeren, og det er stadig gøy å løpe. Enn så lenge.. Og søndag venter Rüfikopf og Valfagehrjoch i en mye brattere etappe enn i dag.

Da må det opplading til; Gore sponser en øl per dag:

image

Dagens hotell:

image

Bagen tar visst en annen rute, den kom ihvertfall til hotellrommet før meg:

image

Og slik sover åpenbart alpeløpere (om få minutter nå, håper jeg):

image

Dagens arbeidsrom:

image

Fakta & Info:
Etappe 2-oversikt og linker

Om søndagens etappe:
2. etappe fra Lech am Arlberg i Østrike
24,7 km | 1899 m stigning og 2040 m nedstigning. Start kl 08:00 01.09.2013
Andreetappen av årets GORE-TEX® TRANSALPINE-RUN traverserer mye av Arlberg-regionen, kjent for vintersport og førsteklasses alpine forhold. Dagen starter på ekstremt bratte stier opp til toppen Rüfikopf (2339 moh.), et pudderparadis om vinteren, og terrengløpsparadis om sommeren. Dagens andre stigning opp til Valfagehrjoch på 2543 m vil føre løperne til toppene av skiområdet Valluga, og derfra svært bratt

Forberedelser: Oversikt over etapper #Transalpine

Med kun fire dager igjen til start er det mest det mentale som gjenstår. Her ved mental forberedelse for de ulike etappene; klipper inn en god oversikt fra run247.com:

Course details of the 2013 GORE-TEX® TRANSALPINE-RUN

Course Stats of the 2013 GORE-TEX® TRANSALPINE-RUN:

  • 261.30 km distance (horizontal)
  • 15,879 meters of ascent
  • 15,058 meters of descent

1. Stage: Oberstdorf (GER) – Lech am Arlberg (AUT)
34,6 km | 2.083m ascent | 1.469m descent | Start: 10am

The opening stage of the 2013 GORE-TEX® TRANSALPINE-RUN 2013 is probably a near-ideal warm-up to eight consecutive days of trail running. The course links well-known resort communities via two rather innocuous but still taxing mountain passes (2,214m and 1,688m).

2. Stage: Lech (AUT) – St. Anton am Arlberg (AUT)
24,7 km | 1.899m ascent | 2.040m descent | Start: 8am

The second stage traverses much of the famed Arlberg region, known to most for its world-class skiing. The day starts on extremely steep trails leading up to the summit of the Rüfikopf (2,339m), powder heaven in winter and trail paradise during summer. The day’s second climb to Valfagehrjoch at 2,543m will lead the racers to the top of the world-renowned Valluga ski-run, from where a steep downhill descends into posh St. Anton.

3. Stage: St. Anton am Arlberg (AUT) – Samnaun (CH)
38,4 km | 2.975m ascent | 2.431m descent | Start: 7am

The third stage is likely one of the hardest stages ever run in the course of the nine-year GORE-TEX® TRANSALPINE-RUN history. Nearly 3,000m of vertical gain over a distance of only 35 kilometres lie ahead of the racers. This translates into very steep, continuous climbs up two nearly equally high passes that top out at over 2,700m in the heart of Silvretta Range.

4. Stage: Samnaun (CH) – Scuol (CH)
37,1 km | 2.015m ascent | 2.698m descent | Start: 8am

With 2,015 m of vertical gain and nearly 2,700m of vertical loss, the fourth stage may seem a bit lopsided but 37 kilometers will certainly take its toll before the racers reach the spa community of Scuol. The trails touch the 2,700m mark twice that day, looping back into Austrian territory along the way to take advantage of the finest trails the area has to offer. Weather permitting, breath-taking panoramic views should provide lots of diversion.

5. Stage: Bergsprint Scuol (CH)
6,3 km| 947m ascent | 11m descent | Start: 10am

The uphill race from the Rhaetian town centre of historic Scuol up to scenic Motta Naluns at 2,130m is considered by most to be a rest day during the week-long trail race extravaganza. However, it lends itself particularly to specialized uphill sprinters who tend to give it all on that day for a potential podium position – making for an action-packed race day after all. The grind straight up the 6.3 kilometer trail will be well worth even for spectators – if only for the beautiful alpine meadows up high.

6. Stage: Scuol (CH) – St. Valentin auf der Haide (ITA)
37,8 km | 1.633 m ascent | 1.369 m descent | Start: 8am

The Sixth Stage finally marks the crossing of the High Divide and the arrival in the Southern Alps. Bella Italia beckons but it’ll be a long and difficult path to get there yet. Schlinig Pass (2,261m) forms the gate to the nowadays unmanned border crossing and taxes the racers with a climb of 1,633m – enough to start pushing the envelope of many racers who’ll start showing signs of fatigue this far into the race. The spectacle of Uina Canyon and the high alpine plateau in the heart of the Sesvenna Range will certainly make up for some of the toil but won’t be able to mask the anguish entirely.

7. Stage: St. Valentin auf der Haide (ITA) – Sulden (ITA)
42,6 km | 2.381 m ascent | 1.934 m descent | Start: 7 am

The penultimate stage of the 2013 GORE-TEX® TRANSALPINE-RUN 2013 will also be the longest of the race. The day starts with a lightning-fast downhill to Glorenza before the seemingly endless climb to Tabaretta Pass (2,903m) begins. Barely a notch lower, the Bärenjoch (2,871m) will challenge the racers’ concentration on seriously exposed trail sections with occasional fixed ropes passages. The ensuing final descent over 1,000m vertical into the resort community of Solda (Sulden) should feel like child’s play after that.

8. Stage: Sulden am Ortler (ITA) – Latsch (ITA)
39,8 km | 1.897 m ascent | 3.106 m descent | Start: 7 am

The final stage of the 2013 GORE-TEX® TRANSALPINE-RUN 2013 from the cool subalpine forests of Solda (Sulden) / Ortles Mtn. to sundrenched Latsch in Val Venosta packs two real superlatives: The high col at Madritschjoch (3,120m) will mark the all-time apex of the race and the highest elevation to be reached in the nine year history of the event. The seemingly endless downhill (3,107m drop) from there to the finish line marks another record – namely for longest continuing descent to date. Both highlights should add to the sense of accomplishment at the end of the race and fuel a furious finisher party.

For more information on the GORE-TEX® TRANSALPINE-RUN 2013 visit www.transalpine-run.com

Årets mål er to uker unna!

Alpene..

To uker med småplanlegging og finpuss og spenning gjenstår.

Flybilletter, overnatting, klær og løpesko er i boks, snart er det bare de minste detaler som gjenstår. Årets mål har vært etappeløpet Gore-Tex Transalpine-Run, siden jeg fant (overtalte) en løpepartner i januar i år, og før det, siden jeg leste artikkelen til Rune Ougland i Kondis 09-2011.

Transalpine er et etappeløp over 8 dager, som går litt ulike traseer hvert år, men starter i Tyskland og ender i Italia. I år er distansen 260 km, med 16000 høydemeter stigning og 15000 m nedstigning.

Image

Med andre ord, snart 8 dager med kontinuerlig løping, og fantastiske utsikt. Snakk om avkobling! 😀

(Det er lenge siden denne bloggen var aktiv, derfor starter jeg opp igjen nå for å være klar til kontinuerlig pressedekning framover 🙂 )

Kommentarer og forslag til artikler mottas med takk!